Dei som har lang utdanning og god økonomi, lever lenger og har færre helseproblem enn dei som har kortare utdanning og dårligare økonomi. Slike sosiale forskjellar i helse ser me både for landet som heilskap og i fylker og kommunar.
Samanlikningar mellom grupper i samfunnet viser systematiske forskjellar i helse. Jo høgare utdanning og inntekt ei gruppe har, jo høgare del av gruppa sine «medlemmar» har god helse. Dette kallar med sosiale helseforskjellar eller sosial ulikskap i helse.
Helsa vert betre for kvart trinn på den sosioøkonomiske stigen. Jo lengre utdanninga er, desto betre er helsa. Det same gjelder inntekt. Ikkje berre har dei nest fattigaste betre helse enn dei aller fattigaste, me ser og at dei aller rikaste i gjennomsnitt har litt betre helse enn dei nest rikaste.
De sosiale helseforskjellane gjeld for nesten alle sjukdomar, skader og plager. Me ser forskjellane i alle aldersgrupper. Forskjellane inneber mange tapte arbeidsdager og leveår med god helse og livskvalitet.
Sosiale helseforskjellar er urettferdige og representerer eit tap for både enkeltmenneske, familiar og samfunnet. Befolkningen sitt totale helsepotensiale vert ikkje nytta fullt ut.
Det er eit langsiktig mål i folkehelsearbeidet å redusera sosiale helseforskjellar, utan at nokre grupper får dårlegare helse. Folkehelselova sitt formål er å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse og bidreg til utjamning av sosiale helseforskjellar. I bestemmelsane som regulerer kommunene sitt ansvar (§§ 4 og 20) er sosiale helseforskjellar spesielt nemnt.
Du kan lesa meir om sosiale forskjellar i helse her: