|
Erling Bruhjell, 1955 - 1959
Erling Bruhjell (f. 1904) var gardbrukar, og ordførar i Strandebarm frå 1955 til 1959. Han representerte Bondepartiet.
|
|
Kristoffer B. Kolltveit, 1946 - 1954, 1960 - 1964
Kristoffer B. Kolltveit vart fødd på Litlelinga i september 1903, og var gardbrukar og båtbyggjar der. Han var også ei tid timbermann ved ein fangststasjon i Sør-Afrika.
Kolltveit var med på å skipa Strandebarm båtbyggjarlag, og var direktør i den lokale sparebanken frå 1940 av. Han vart vald inn i heradsstyret fyrste gongen i 1932, og vart ordførar i Strandebarm i 1946.
Kolltveit representerte partiet Venstre.
|
|
Johannes L. Riise, 1945
Johannes L. Riise (f. 1877) dreiv gard på Risa. Han kom med i heradsstyret i 1920.
Riise var varaordførar i Strandebarm frå 1929 - 1934 og frå 1937 - 1943, då heradsstyret vart avløyst av det såkalla "heradstinget". Etter frigjeringa i 1945 vart han oppnemnd som ordførar i det mellombels heradsstyret, og deretter vald som ordførar til utgangen av året.
|
|
Håvard A. Berge, 1921 - 1943
Håvard A. Berge (f. 1877) vart fødd på Berge, gjekk på Hordaland landbruksskule frå 1894 til 1896 og tok eksamen på landbrukslina ved Noregs landbrukshøgskule i 1899. I 1903 vart han tilsett som fylkesagronom i Hordaland, ei stilling han tok avskil frå i 1944.
Berge dreiv farsgarden frå 1909, kom med i heradsstyret i Strandebarm i 1920 og var varaordførar fram til han i 1921 rykte opp som ordførar, etter at Haktor Dysvik (sjå under) vart lensmann.
|
|
Haktor Pederson Dysvik, 1917 - 1921
Haktor Pederson Dysvik (f. 1878) gjekk Garnes folkehøgskule og overtok farsgarden i Dysvik.
I 1908 vart han vald inn i heradsstyret, og frå 1911 til 1916 var han varaordførar. Frå 1917 til 1921 var han ordførar, då vart han lensmann.
|
|
Johannes Ugletvedt, 1908 - 1916
Johannes Ugletvedt vart fødd på Ugletveit 26. januar 1852, tok eksamen ved underoffisersskulen i Bergen og var sersjant ved Hardanger bataljon til han tok avskil i 1890-åra. Han var kasserar i Strandebarm Sparebank frå 1880 til 1927, og gardbrukar på Tangerås. Ugletvedt skipa eit venstrelag i 1889, og vart vald inn i heradsstyret i 1892. Han var også blant initiativtakarane til mange ulike tiltak frå 1870-åra til 1920-åra, mellom anna til eit leseselskap på Kolltveit og til det kommunale elektrisitetsverket som stod ferdig i 1923.
Då han gjekk bort sist på 1940-talet, nær 97 år gamal, skreiv avisa Hardanger at Strandebarm hadde mista ein av "sine mest framståande menn", og at han hadde hatt "omlag alle dei tillitsyrke som ei bygd kan leggja på ein mann".
|
|
Thomas Enes, 1902 - 1907
Thomas Enes vart fødd på Ænes i Kvinnherad i september 1862.
Enes dreiv landhandel. I 1901 vart han vald inn i heradsstyret, og som ordførar i to bolker.
|
|
Amund A. Fosse, 1886 - 1901
Amund Fosse (f. 1851) hadde mlitær utdanning, åtte gard på Børsheim og var postopnar på Bakka frå 1880 av.
I 1882 vart han med i formannskapet, og han vart varaordførar i 1884 og ordførar i 1886. Frå 1905 til 1907 var han på ny varaordførar.
|
|
Lars C. Galtung, 1882 - 1885
Lars Christopher Galtung (f. 1832) hadde vore sjømann og hadde utdanning frå landbruksskulen i Kvinnherad. I 1864 gifta han seg til gard på Ljones, der han slo seg til.
Han vart innvald i heradsstyret i 1868, og vart varaordførar i 1880 og ordførar i 1882, etter at forgjengaren Arne H. Berge hadde vorte lensmann.
|
|
Arne H. Berge, 1876 - 1882
Arne Berge (f. 1850) overtok i ung alder farsgarden, og vart hausten 1875 innvald i heradsstyret, men valet vart underkjent då han var 8 dagar frå å fylla 25 år. Til omvalet var han gamal nok, og han vart vald på ny, og til ordførar med det same.
I 1882 vart han lensmann, og gav seg som ordførar. Han var lensmann til han gjekk av for aldersgrensa i 1921, til saman i 39 år. Ved sida av dette yrket hadde han mange tillitsverv, blant anna som formann i skulestyret, som formann i styret til Strandebarm Sparebank og som formann i styret for HSD.
Berge var fyrst Venstre-mann, så ein del av det såkalla moderate Venstre og etterkvart meir høgreorientert.
|
|
Mathias B. Holst, 1862 - 1863
Mathias Bonsak Krogh Holst var fødd på Belsvåg i Alstahaug i Nordland i 1824, og var oppkalla etter morfar sin, bipsen Mathias Bonsak Krogh.
Han kom til Strandebarm i 1853 som sjef for Strandebarm kompani. Rundt 1865 avanserte han til kaptein og sjef for Hardanger landvernbataljon, og han sat i den stillinga til han i 1879 vart utnemnd til oberstløytnant i Stavanger.
I 1862 vart Holst vald inn i formannskapet, og gjort til ordførar. Men han var mykje på reise, og i stor grad var det varaordføraren Torbjørn B. Kolltveit som fungerte som ordførar.
|
|
Torbjørn T. Linge, 1860 - 1861, 1868 - 1871
Torbjørn T. Linge var bror til Nils T. Linge (sjå under), og vart fødd 11. november 1830.
Linge skal ha vore ein ivrig lesar, og særleg hatt stor interesse for historie og samfunnslitteratur.
Linge overtok fyrst ein part av farsgarden og kjøpte seinare gard på Fosse, men selde den og overtok eit mindre bruk på Børsheim. Han var nordlandsskippar og fiskeoppkjøpar og mykje brote på reiser.
I 1860 vart han vald inn i formannskapet og med det same vart han også vald til ordførar, men han sa frå seg vervet i 1861. I 1868 til 1871 vart han ordførar på ny.
Torbjørn T. Linge var Venstre-mann, og varamedlem til Stortinget i 1868 til 1873.
|
|
Nils T. Linge, 1858 - 1859, 1864 - 1867, 1872 - 1875
Nils T. Linge var fødd på Litlelinga i 1824, og var interessert i politikk og samfunnsspørsmål alt frå ung alder. Han vart vald inn i formannsskapet og som varaordførar i 1856, og etter at Jens Holmboe og Niels Landmark flytta frå bygda i 1858 vart han ordførar.
I storpolitikken var Linge tilhengar av Søren Pedersen Jaabæk, som var kjend som "Neibæk", grunna si motvilje mot alt som kunne føra til auka offentlege kostnader. Nils T. Linge førde ein tilsvarande sparepolitikk lokalt. I den siste tida som ordførar møtte han mykje motbør for dette, ikkje minst frå lærarar i bygda, og i 1875 vart han kasta som ordførar.
|
|
Jens Holmboe, 1858
Distriktlækjaren Jens A. Holmboe overtok som ordførar i 1858, men flytta frå bygda alt 8. mai same året. Den tidlegare ordføraren Niels Landmark overtok ei kort tid, men då han flytta vart Nils T. Linge ordførar.
Holmboe var fødd i Bergen 18. november 1827, son av stortingsmannen og skulemannen Hans Holmboe, då rektor ved Bergens katedralskole.
Holmboe var ein reformhuga og energisk lækjar, og kom i konflikt med den stive Landmark. Han reiste den fyrste vegsaka i Strandebarm, veg frå Eidesvågen til Eikelandsosen og var mellom initiativtakarane til sparebanken.
I 1858 fekk han plass som lækjar ved St. Jørgens hostpital i Bergen, årsaka til at han drog frå Strandebarm. Seinare var han overlækjar på Bergen kommunale sjukehus, og han gjorde også ei studiereise til Amerika for å granska spedalskheit blant utvandra nordmenn.
|
|
Caspar Kahrs, 1854 - 1857
Caspar Kahrs (f. 1804) var den yngste sonen til prost Ditmar Kahrs, og dreiv landhandel og gjestgjevarstad på Bakka, seinare også styrar for postopneriet i Strandebarm. I 1852 kjøpte han det gamle prestenkjesetet på Tangerås, som han alt hadde pakta i nokre år.
Kahrs var ordførar frå 1854 til 1857, og vert i bygdeboka skildra som "ein klok og samvitsfull mann, men altfor toleg og seinrøyven av seg til å bli nokon førar".
|
|
Torbjørn A. Røyrvik, 1852 - 1853
Torbjørn Andersson Røyrvik (f. 1811) vart utdanna underoffiser. Han var ordførar i 1852 og 1853, og vart seinare - i 1858 - lensmann.
|
|
Niels Landmark, 1844 - 1851, 1858
Landmark vert i Strandebarm og Varaldsøy i gamal og ny tid omtalt som "ein typisk representant for det norske embetsmannsaristokratiet kring midten av det førre hundradåret".
Han var fødd i Sunnfjord, der faren Niels Landmark også var sorenskrivar (den eldre Landmark var også innvald på Stortinget frå Nordre Bergenhus amt i 1821 - 1823). Etter å ha gjort ferdig teologiutdanninga i 1831 fekk han det residerande kapellaniet i Lindås, der han også var den fyrste ordføraren. I 1842 vart han utnemnd til sokneprest i Strandebarm.
Av bygdeboka framgår det at Landmark var "ei kraft i kommunestyret som i alt anna, men han likte best å styra etter det gamle einevaldsprinsippet og heldt difor sjeldan heradsstyremøte,
Landmark var ordførar i 1844 til 1851, og på ny i ei kort periode i 1858, då han flytta til det nye prestekallet sitt på austlandet.
|
|
Niels Burggraf Tausan, 1838 - 1843
Niels Burggraf Tausan vart fødd på Håbrekke i 1786, og var son til major J. A. Tausan, som kom frå ei slekt der mennene hadde vore offiserar i generasjonar. Også Niels gjorde karriere som offiser, og vart i 1812 utnemnd til kaptein. I 1819 søkte han avskil, og etter dette levde han på Håbrekke.
I bokverket Strandebarm og Varaldsøy i gamal og ny tid heiter det at han med åra vart "svært korpulent" og at han var "helst makleg av seg, men ein dugande og greid kar, omgjengeleg og godsleg", og då formannskapslova trådde i kraft var han sjølvskriven som ordførar. Han drog seg attende frå kommunepolitikken i 1843, og døydde i 1851.
|