Gjentakande oppleving: Mange opplev at hendinga gjentek seg i form av bilde, eller andre sanseinntrykk. Slike detaljerte gjentakande opplevingar kan vera svært plagsame og skremmande.

Unnvikande åtferd: I nokon tilfelle kan du oppleve at du bevisst eller ubevisst unngår stader, situasjonar, tankar og tema som minner deg om hendinga.

Uro: Uro og bekymring er vanlege reaksjonar. Dette kan vera knytt til gjentakande oppleving av hendinga eller fantasiar.

Kroppslege reaksjonar: Angst og uro kan føra til spenningar i muskulatur, hovudverk, magesmerter/ fordøyingsproblem eller meir diffuse kroppslege plagar.

Søvnvanskar: Du kan oppleve vanskar med innsovning, uroleg søvn eller mareritt. Du kan også oppleve å få eit auka søvnbehov.

Endra forhold til mat: Matlysta kan forandra seg ved at du et meir eller at du mistar matlysta.

Endringar i aktivitetsnivå: Nokon opplev handlingslammingar/kraftlausheit medan andre reagerer med auka aktivitet/rastlausheit.

Konsentrasjon: Konsentrasjonsvanskar og nedsett hukommelse er vanleg. Dette kan føra til nedsett evne til å følga opp jobb eller skule

Nedstemt: Det er vanleg å kjenne på det å vera nedstemt og fortvila. Reaksjonen kan koma når du forstår kva som har skjedd, og kva for nokre konsekvensar dette vil innebera vidare i livet.

Sjølvskulding: Du kan oppleva plagsame sjølvskuldingar som kan resultera i skuldkjensle.

Sinne: Du kan oppleva auka grad av frustrasjon, sinne og store humørsvingingar. Det er gjerne dei nærmaste dette går ut over, medan du kan greie å roe deg overfor andre.

Sorg: Sorg er ofte nært knytt opp til kjensla av tap. Døme på tap kan vera tap av nære personar, av eiga helse eller tap av tryggleik.

• Snakk med menneske du er trygg på og del tankar og kjensler rundt det som har skjedd. Du er ikkje forplikta til å fortelje om hendinga til alle som spør.
• God struktur i kvardagen kan føra til at du raskare får kontroll over livet. Fortsett gjerne på jobb, skule, trening og annan aktivitet.
• Ver forsiktig med alkohol og roande legemiddel fordi dette kan utsette og forstyrre tilarbeidinga av hendinga.
• Ver raus med deg sjølv. Gjer ting du opplev er hyggeleg og ver saman med menneske som gir deg energi.
• Kontakt fastlegen din dersom du har vedvarande reaksjonar som ikkje minkar etter den første månaden, eller reaksjonar som medfører vesentlege belastningar i kvardagen.

• å vera rolige vaksne
• å gi konkret tilstrekkeleg og relevant informasjon om det som har skjedd. Informasjonen må tilpassast barnet sin alder og modnad
• å unngå unødig separasjon mellom barn og nære omsorgspersonar
• å oppretthalde daglege rutinar
• å gi fysisk og kjenslemessig nærleik
• å ta imot og akseptera barnet sine reaksjonar og kjensler
• å søke støtte i eige og barnet sitt nettverk
• å gi informasjon til andre nære vaksne som skule/barnehage