Foreldre, tilsette i barnehage og skule er dei som i første rekkje kan gje best støtte og er lettast tilgjengelege for borna. Flyktningar med krigs- og traumeerfaringar kan bli ekstra redde og bekymra, også fordi dei kan ha vanskar med å lesa og tolka nyhendestraumen. Her har me alle eit ansvar for å gje støtte og lytta til korleis dei opplever situasjonen. Eit venleg smil og eit liten prat kan vera til god støtte.

• Born treng presis, ærleg og alderstilpassa informasjon om situasjonen i Ukraina.
• Det er lurt å forsikra born om at dei er trygge i Norge. Det er mange som jobbar for det både i Norge og i Europa.
• Som vaksen bør du følgja med på kva born får med seg i nyhendestraumen,
• Ta pause frå nyhendestraumen som vaksen også.
• Ver litt meir tilgjengeleg og etterspør litt meir enn vanleg kva dei tenkjer på,
• Oppretthald daglege rutinar og finn på noko kjekt saman.

Her kan du finn fleire råd om korleis ein kan snakka med born om dei grufulle hendingane i Ukraina:

• Klinikk for krisepsykologi: Krig i Ukraina – Hva sier vi til barna?
• Voksne for Barn: Hvordan snakke med barn om Ukraina
• NRK: Slik skal vi snakke med barna om krig og frykt