|
Du er her: Startside / tenester /
Oppvekst
|
 Lagt ut 24. februar 2013 kl. 22:18 av Astrid-Anett Steine
|
Administrasjon:
Kvam rådhus
5600 Norheimsund
|
|
TILSETTE
Oppvekstsjef Astrid Anett Steine
Seniorrådgjevar skule Jarle Sortevik
Barnevernsleiar Anne Valland
Leiar for PPT Beate Gauden Lid
Kommunepsykolog barn og unge Anna Mo-Bjørklund
Rådgjevar oppvekst Heidi Milje
Utviklar oppvekst Jorunn Øyen
Målet for oppvekst eininga er å gje barn og unge i Kvam eit godt tenestetilbod. Utgangspunktet for oppveksteininga er tanken om at betre koordinering og sterkare tverrfagleg arbeid skal styrka den samla innsatsen i kommunen. Styrkinga i kommunen sitt samla tilbod vil visas gjennom førebyggande tiltak, arbeid med spesielle utfordringar og kva for utviklingsmoglegheiter som finnest i ei tverrfagleg eining.
”Eit rikt oppvekstmiljø”
Omgrepet ”eit rikt oppvekstmiljø” skal vera styrande i denne eininga, og barn, unge og foreldre/ føresette skal kjenna at Kvam kommune legg grunnlaget for rikt oppvekstmiljø.
Lovverk for både barnehage og skule slår fast at foreldre/ føresette har ansvar for barna si omsorg og oppseding, og at barnehage og skule skal gje støtte til heimen i dette arbeidet.
Eit rikt oppvekstmiljø definerer vi slik:
1.barn og unge møter heilskapleg tenking
2.barn og unge møter eit miljø som er prega av inkludering og samhandling mellom alle fageiningar og andre aktørar på oppvekstarenaen
3.barn og unge blir møtt av synlege og tydelege vaksne
4.dei tilsette har høg formal-, og realkompetanse innanfor sitt arbeidsfelt
5.dei tilsette møter barn og unge med respekt tufta på tanken om likeverd
6.dei tilsette møter kvarandre med fagleg- og menneskeleg respekt og arbeider ut får ei tverrfagleg overtyding
Desse seks kriteria skal vera styrande for alle fageiningane som utgjer oppveksteininga. Det tyder at desse skal vera styrande for alle underliggande fageiningar i høve prioriteringar av tiltak, vekting av fagleg arbeid og den samla tilrettelegginga av ulike tenestetilbod.
Dei ulike fagavdelingane i oppvekst
Psykologtenesta
Psykologtenesta skal arbeida blant barn og unge for å avdekka adferds-, sosiale og emosjonelle problem. Denne tenesta skal arbeide tett saman med barnevern, PPT, helsesøster, barnehage, skule og heimen. Psykologen driv behandling og førebyggande arbeid og skal i stor grad ha eit sektorovergripande blikk for barn og unge si psykiske helse.
Det er eit mål at psykologtenesta skal vera meir synleg for barn, unge og deira foreldre/ føresette. Barn og unge si psykiske helse har ”alt å seia” for å kunna ta del i og vera ein del av eit oppvekstmiljø prega av tryggleik, læring og relasjonsutvikling saman med andre barn og unge.
Psykologtenesta skal samarbeida tett med andre einingar i kommunen t.d psykiatrisk sjukepleiar eller lege. (Lov om helsetenester)For meir informasjon- sjå serviceerklæringa
Barnevernstenesta
Barnevernstenesta er ei viktig teneste i det førebyggande arbeidet. Tenesta har eit spesielt ansvar for å avdekka omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problem så tidlig som råd. Målet er å kunna hindra problem, hindra at problem veks, og setja inn tiltak i høve til dei utfordringane som blir avdekka. (Lov om barnevernstenester §3-1).
Barnevernstenesta skal samarbeida med alle sektorar i kommunen når dette bidrar til at oppgåver blir løyste (Barnevernsloven §3-2).
Dei tilsette i barnevernet skal vera meir synlege i barnehage og skule. Eit barnevern som er tilstades i barn og unge sitt miljø, er også meir tilgjengelig for dei tilsette. Terskelen for å ta opp problem og setja i fokus ulike utfordringar blir mindre, og det vil gagne alle partar.For meir informasjon- sjå service erklæringa
Pedagogisk-psykologisk teneste
PPT skal hjelpa barnehage og skule i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legga opplæringa betre til rette for barn med særskilde behov. Tenesta har ei todelt rolle. På den eine sida skal dei hjelpa kvart einskild barn ved å utarbeida sakkunnig vurdering i høve til dei behov barnet måtte ha (Opplæringslova §5-1, og Spesialundervisning, en veilder…). På den andre sida skal PPT bidra med systemratta arbeid retta mot barnehage og skule og gje støtte til dei tilsette i deira arbeid med å legga til rette for spesialpedagogiske tiltak.
PPT har også ein viktig funksjon i det førebyggande arbeidet. Dess tidlegare innsats og hjelp, dess større er moglegheita for gode resultat der mestring av kvardagen er sett i fokus.For meir informasjon- sjå serviceerklæringa
Barnehage
Barnehagen blir styrt av lov om og rammeplan for barnehage. Barnehagane er ulik i storleik og har litt ulikt innhald, og det er viktig å behalda eit mangfald for barna.
Barn treng gode rollemodellar og det må leggast vekt på at dei tilsette ser sitt arbeid i denne konteksten. Assistentar, fagarbeidarar og pedagogar må i samarbeid syrgja for at barna møter synlege og tydlege vaksne som gode forbilde for barn og kollegaer.
Barnehagane skal arbeida godt saman med psykolog, barnevern, PPT og helsesøster for å sikra at barna sitt heilskaplege tilbod blir best mogleg. Det er viktig at overgangen mellom barnehage og skule blir arbeidd godt med, og at barnehagen legg vekt på at ”barn skal får vera barn”. Samarbeid med foreldre/ føresette gir moglegheit for å sjå og avdekka vanskar og utfordringar tidleg, og derifrå setta i gang tiltak for å gi barnet det tilbodet som er tilpassa og godt for barnet.For meir informasjon- sjå service erklæringa.
Skule
Skulane bygger si verksemd på Opplæringslova og på Kunnskapsløftet. Læringsplakaten, generell del av kunnskapsløftet, er eit grunnlag for skulen. Den seier at skulen skal fremja tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar slik at barn kan tilegna seg kunnskap på ulike vis. Opplæringslova og Kunnskapsløftet er grunnlaget for skulen sitt arbeid med opplæring, og eit grunnlag for kvalitetsutvikling for både skuleeigar, skuleleiar og lærarar.
Barn og unge i barne- og ungdomsskule har rett på ein plan for læring der mål i faga, kriterier for måloppnåing og vurdering tydeleg kjem fram. Lærarar må stå fram som tydlege klasseleiarar og gi kvart einskild barn best mogleg oppfylging slik at faglege og sosiale mål i læreplanen blir nådd. I kommunen må skulane no få arbeida med innhaldet i opplæringa.
Skulane må, gjennom eit godt læringsmiljø, legga til rette for læring ut frå kvart einskild barn sine føresetnader. Dei tilsette i skulen må samarbeida tett saman med PPT, barnevern, helsesøster, psykolog og andre partar for å skapa godt oppvekst- og læringsmiljø på skulane. For meir informasjon -sjå serviceerklæringa
Kulturskulen
Kultuskulen har som mål å gje alle innbyggjarane i Kvam fullverdig undervisning innan ymse kulturelle uttrykk slik at kvar einskild elev får utvikla sine kunstneriske evner og anlegg og til å oppleve og verdsetje kunst og kultur.
For meir informasjon- sjå serviceerklæringa
Vaksenopplæringa
Skulen gje opplæring til alle vaksen som treng spesielt tilrettelagt opplæring samt norsk/samfunnsfag for språklege minoritetar.
Gjennom opplæring og samarbeid vil me setja einskildmenneske istand til å klara seg betre i samfunnet. "Små steg i same lei fører framover".
For meir informasjon - sjå serviceerklæringane
Felles for tenestene
Det må vera eit mål å skapa inkluderande miljø i barnehage og skule. Ein skule for alle er rådande tankegang i Noreg. Kvart barn har rett, og kommunen har plikt, til å gi kvart einskild barn eit tilpassa opplegg i sitt eige nærmiljø. Barn og unge i Kvam skal oppleva å bli sett, høyrt og forstått. Dei skal få lagt til rette for leik, læring og livsutfalding i eit godt oppvekstmiljø der alle einingar saman skapar gode vilkår. I eit godt oppvekstmiljø vil også kulturskule, bibliotek og frivillige organisasjonar vera svært sentrale aktørar.
Epost: asso@kvam.kommune.no
|
|
|
|  |
|
|
 |
|
| |
|
ARILD M. STEINE RÅDMANN
 |
ASBJØRN TOLO ORDFØRAR
 |
|
|
| |
|
|
arbeid og næring
barnehagar
